Heldig er den som har prioriteringene i orden. Men jeg vil også påstå at en er ganske heldig om man lar seg selv bruke litt av kvelden til å se gamle SATC-episoder og redigere bilder. Oppgaven min skal ikke leveres før den sjette september så jeg har god tid ennå. Også kom jeg på at jeg ikke hadde delt bilder fra Steigen – et av mine nye favorittsteder på kloden – med dere.

Også fant jeg et dikt som passet så godt til Steigen. Jeg tror ikke jeg har lagt ut noe sånt på bloggen før. Det er nytt og skummelt, og litt nerdete, jeg innrømmer det. Men er man litteraturstudent, så er man litteraturstudent! Dette fikk jeg i dag av foreleseren min, Knut Risan. Hvorfor han heter Knut Risan, men såklart ikke er Knut Risan kommer jeg tilbake til i et senere innlegg. Her er dikt:

Trött på alla som kommer med ord, ord men inget språk
for jag till den snötäckta ön.
Det vilda har inga ord.
De oskrivna sidorna breder ut sig åt alla håll!
Jag stöter på spåren av rådjursklövar i snön.
Språk men inga ord.
- Tomas Tranströmer “Från mars -79″

Nå må ikke jantelovens advokater tro at jeg har klart å innbille meg selv at jeg er en ganske så habil fotograf, og behøver sånne kule navnemerker oppe i hjørnene på bildene mine av den grunn. På mine bloggbefaringsrunder har jeg nemlig kommet over bloggere som har brukt mine bilder i sine innlegg. Selv om det er veldig smigrende er det jo ganske mye mindre smigrende enn hvis mitt navn hadde vært nevnt i nærheten av bildet. Blunkefjes.

Jeg nevnte noe om at det var sensommer for litt siden. Vel, i dag ble det høst. De savnende følelsene for den ødelagte allværsjakken ble nesten for mye å bære klokken 9 i dag, da jeg hastet avsted til min første kollokviegruppe i ALLV104 – Moderne Litteraturvitenskap. Følelsene ble ikke i mindre negativ retning da jeg innså at “kollokviegruppen” i dag besto av meg, en gutt og seminarlederen (også en gutt?). I tillegg var gutten altfor skravlete for min smak. En samtale jeg prøvde å innlede gikk noe som dette:

Jeg: Akademisk Skriving er noe slit, altså!
Han: Å?
Jeg: Ja-ehm, med tolkning og alt det. Synes det er litt vanskelig.
Han: Ja, men tolkning har vi jo hatt før på skolen.
Jeg: Ja, det er jo sant (slutter å prøve, begynner å rydde febrilsk i notater som foreløpig består av to A4-sider – å, for en herlig opplevelse).

Kjølig. Det var så stille at jeg kunne høre vanndråper fra de nesten tørre eiketrærne utenfor falle ned på asfalten. Det var så kaldt at jeg begynte med mitt nye poetiske verk “Ode til Allværsjakke, Lovsang til Skjerf, Sosiale antenner til Merkelig gutt”.  Høst.

For noen dager siden klarte jeg å smitte Mikkel med forkjølelsen min, så i går etter en dag med å være nesten frisk begynte nesen å bli tett og halsen å bli sår, igjen. Han smittet meg tilbake igjen. Jippiskippi! Høst.

Vampire Weekend. Jeg liker dem til tross for at de hadde musikkspor på den nye Twilight-filmen. Siden det tette hodet mitt ikke har noe annet å bidra med enn dumme sitater fra hverdagen min (den oh so spennende hverdagen min) for tiden, får dere sang. Smilefjes!

Han på piano er så gossin, han på trommer har muligens røyket den ene trommestikken sin og Ezra Koenig er jo bare “rusfe-i-håret-på-og-klype-i-kjakan”.

I dag har jeg vært på informasjonsmøte om et fag jeg teknisk sett ikke skal ha før om et år. Jeg fant likesågreit ut at jeg skulle ta det nå, jeg. Så litteraturteori, her kommer jeg! Det vil også si velkommen til muntlig eksamen i november. Fant ut at siden jeg mest sannsynlig skal la kvinnesakskvinnen i meg brenne litterære strømpebukser og bh’er i Akademisk skriving (et obligatorisk førstesemesterfag), så kan jeg slå to fluer i en smekk med litteraturteori, siden en av bøkene der er om feministisk (liker ikke helt det ordet, men) litteraturteori.

Det kan hende det blir vanskelig siden jeg ifølge UIB sine nettsider ikke har “tilrådde forkunnskapar”, men jeg får bare bite tennene (og evt. hjernen) sammen. På den positive siden, til neste jul, når alle mine klassekamerater biter negler og svetter nerver fordi de skal opp til muntlig kan jeg berolige dem med hvor bra min eksamen gikk, si at det ikke er vanskelig og at sensor er kjempesnill. Eller le høyt og rått, mens jeg mumler noe med so long suckers, har tatt’n alt. Vet ikke helt hvem jeg skal velge av de to enda.

Har også vært på veldig koselig middags- og filmbesøk i dag hos min med-Jane-Austen-geek. Det er noe av det kjekkeste med å begynne på litteraturvitenskap. Man har forelesninger med folk som får like mange frysninger på ryggen bare noen nevner Brontë, Kafka eller Shakespeare.

Fadderuken er offisielt over. Kjæresten er ute og skraper sammen restene nå. Jeg er blitt syk, og er litt for tett i hodet, nesen og halsen til å foreta meg noenting som helst. Tror kanskje ikke det var så lurt å skrike i takt med “Girls just wanna have fun” i går. Nevnte jeg at vi hadde åttitallsfest? Girls did have fun.

I dag har jeg sett sånn cirka hele den siste sesongen av SATC. Planen var egentlig å se litt Jane Austen, men jeg følte ikke at formen var Austen verdig. Har også spist rømmegrøt og lefse i dag. Var ikke noe forsøk på å grave fram det siste av norsk kultur som var igjen i meg etter tre timer i New York med Carrie Bradshaw. Mer en tilfeldighet med grunnlag i at det ikke var noe annet som fristet på butikken. Ikke engang sjokolade!(!) Der var det; det endelige bevis på at jeg mest sannsynlig ligger for døden.

Fant et bilde som på en måte symboliserer fadderuken. Bestefar har sovnet etter at han og bestemor har ruslet hjem i regnet, litt før resten av ungdommen. Vannflasken tviholdes på i søvne, for man må jo få i seg nok væske etter en tur på byen. Oppblåshaien i hjørnet heter Bjørn Roberta Toh Førhti og var seierspokalen til kjæresten da han vant HF fadderukes svømmekonkurranse.

Det er veldig deilig å ha en dagen derpå hvor man sitter og tenker tilbake på øyeblikk fra kvelden før og småhumrer elgaktig for seg selv. Dag tre av fadderuken har begynt. I dag står grilling og kos på plakaten. Om det blir noe mer på kvelden, det får tiden vise. For min del kunne jeg godt krøllet meg sammen i sengen med Jane Austen Collection og en pose potetgull i kveld. Men, vi får se hva ungdommen finner på!

I dag. Altså mellom nå og fire skal jeg rekke litt studiestartfiksing. Er så mange brosjyrer og informasjonsark at man ikke helt vet hva man skal melde seg opp til, av, for, eller med. Gleder meg faktisk til denne uken er over og jeg er ferdig med all fiksing, og kan gå tilbake til å være en kakaodrikkende student på mitt elskede HF-bibliotek. Blunkefjes!

Ha det så bra!

I dag er første fadderukedag. I dag skal jeg møte alle de jeg skal gå i klasse med på litteraturvitenskap. Håper det er noen festlige mennesker.

Svampebob 1 & 2 sier hei.

At det er mulig å få prestasjonsangst når man skal skrive et blogginnlegg! Idet permalinken formes ovenfor stiger skrekken for at dette ikke skal kunne måle seg med de andre ganske fabelaktige innleggene mine og bare legge bloggekarrieren død en gang for alle. Snart er jeg tilbake på blogg.no hvor jeg brutalt og nådeløst legger ut bilder av meg selv i det samme antrekket som Ulrikke Lund hadde på lørdag, med trutmunn og blafrende øyenvipper.

Jeg ville egentlig bare si at jeg tror jeg er tilbake. Jeg så et gult blad her om dagen. Det vil si at det ikke lenger er sommerferie. Det er sensommer. Det er fine skjerf, nye sko, lange kåper, fargerike vanter, gummistøvler og søte paraplyer . Straks!

Og ikke nok med det. Jeg har ett legebesøk, tre jobbdager, en flyttedag og en kosedag igjen før Universitet i Bergen sender 20 halvfulle, framvisende, utbroderende og hjelpevillige ungdommer etter oss. Mandag begynner fadderuka.

De som merker det har merket at de to siste innleggene ble slettet. Fordi jeg befalte det. Det vil si at jeg ikke får publisert de noen-og-førti(!?) kommentarene dere har skrevet iløpet av sommerferien min. Likevel må jeg si takk, og nok en gang;

jeg liker dere, jeg…

For ikke mange dagene siden pakket jeg ut etter Frankrike-turen, Bergen-turen og flytting. Ja, jeg er ganske så glad i å pakke ut! Så livet mitt har i det siste sett ut som en stor feit pappeske.

Her er forresten nøklene den søte kjæresten min laget til meg. Til den nye bingen vår. Som ikke bare er vår, men som vi deler med tre andre gutter. Slapp av, det er ikke like ille som det høres ut. Jeg har nemlig store planer om å konvertere de til jenter. Det er noe med Hannah Montana-plakaten i stua som sier meg at det ikke blir for vanskelig.

Foreløpig er dette huset mitt. Mitt ganske så lite, men veldig koselige hus. Når jeg ikke er hos kjæresten. Det skjer.

Ha det så bra!

Da jeg kom frem på flyplassen sto det en ung, koselig jente fra EF der og ventet på meg. Hun hjalp meg med bagasjen og kjørte meg helt til studenthjemmet, der jeg skulle bo. De som jobbet der var like unge og like hyggelige, og etterhvert fikk jeg vite at mesteparten av de som jobber der også er ute og reiser, men stopper noen steder som Villa Saint Exepury for å tjene noen euro. Så derfra kan du få mange gode historier! Da jeg ankom rommet fikk jeg verdens beste room mate i form av en dansk jente som het Anne, som med en gang ville ha meg med ut på stranden og ned i byen. Den første dagen sovnet jeg på stranden og har aldri vært så solbrent i mitt liv. Deler av leggen min var faktisk lilla. For all del; ikke tro at solen ved den franske rivieraen har samme styrke som i Norge!

Det dyreste landet jeg har vært i, Monaco. En flaske vann kostet 40 kroner. Og da snakker vi 0,33 l i en dårlig plastflaske!

Nye bekjentskaper kom rekende på fjøler de første dagene, og vi ble fort en liten gjeng som holdt sammen. Eller en stor gruppe mennesker ble til mange gjenger, og malplassert som jeg er på denne kloden følte jeg meg som en liten del av hver og en av dem. På den måten opplevde jeg Nice på veldig mange forskjellige måter. Late dager på stranden, intense studier, gal turistatferd og høy partyfaktor.

Place Massena. De rare statuene av menn oppe i luften skiftet farge om kvelden. Skikkelig glorete og veldig fransk.

Place Massena.

Fordi den lille fransken jeg lærte på videregående har ligget i dvale i to år bestemte jeg meg for å undertrykke den hissige mestringstrangen ved den første plasseringstesten, og gjorde det akkurat passe dårlig til å havne i en begynnerklasse. Allerede første dagen lærte jeg like mye som jeg brukte ett år på å lære på videregående. Med en lærer som fra dag en snakket fransk og ikke noe annet enn fransk til oss gikk læringskurven raskt oppover, og etter to uker har jeg et godt grunnlag for å lære mer fransk på egenhånd, og kunne til og med delta på samtaler noen av de mer franskkyndige medelevene mine hadde. Lærerne der var også noen av de beste jeg hadde hatt. Jeg gledet meg bokstavelig talt til timene, mye på grunn av det morsomme og avslappende læringsmiljøet de skapte. Det er vel også få studiesteder som kan utkonkurrere stranden.

Stranden i Nice.

Hostellet jeg bodde på, Villa Saint Exepury, var ganske bra. Jeg og Anne lå i en køyeseng som knirket verre enn en låvedør fra 30-tallet, og hver gang hun blunket ristet hele sengen, men med eget bad og dusj, til en billig penge skal man ikke klage altfor mye. Gratis frokost får man, og middag til 5-6,50 euro er ikke dumt. Grunnen til at jeg valgte hostellet i stedet for vertsfamilie var 1. fordi vertsfamiliene ikke snakker engelsk (reiseselskapet vil kanskje hevde noe annet, men franske mennesker snakker IKKE engelsk) 2. fordi jeg ville bli kjent med flere mennesker. Den nummer to gikk i vasken da jeg brukte all min tid utenfor hostellet, og det er også sånn at det som regel er flere grupper som reiser sammen som bor på hostellet, og de liker veldig gjerne å holde seg til hverandre. Heldigvis hadde jeg mer enn nok av folk å prate med fra skolen.

Stranden i Saint Tropez.

Er du i Frankrike for å kose deg på stranden – reis til Cannes, Saint Tropez eller Villefranche. Alle tre har sandstrender i motsetning til Nice som bare har steinstrand. Saint Tropez er litt langt unna, og av de tre vil jeg definitivt anbefale Cannes. En nydelig by, og perfekt for deg som vil ha Chanel, Dior, osv på rekke og rad oppover gaten, og også liker Zara, Diesel og mange mindre billigbutikker og gamle, franske smågater med spennende kafeer og trivelige og rimelige restauranter.

En gate i Saint Tropez.

Vil du ut å reise – reis! Er det noe du lurer på – skrik ut!

---

EDIT: Det kom noen spørsmål jeg føler jeg må svare på angående EF. Var kanskje ikke like utfyllende der.
Grunnen til at jeg bare reiste to uker er fordi jeg har en liten greie pågående kalt jobb. Hadde jeg kunnet velge hadde jeg blitt til håret mitt ble hvitt og tennene falt ut.
Når det gjelder aldersgrense tror jeg faktisk EF tilbyr korte reiser for barn/ungdommer helt ned til 10 år! For å reise et helt studieår (ja, det går an) tror jeg at man må være 14 år.
Om man får venner for livet? Definitivt!

Om det er noen andre spørsmål, ikke vær redd for å spørre, og vit at EF har en veldig god nettside, ef.no, og har kontaktpersoner som du omtrent kan sende mail til hundre ganger i døgnet (been there, done that), og de er like behjelpelige og hyggelige hver gang!

God tur!

Monaco.

En liten oppdatering, eller et lite livstegn er vel kanskje på tide. Har vært i Saint Tropez, Monaco og skal til Cannes i morgen. Ellers har det vært skole, strand, mat, strand, soving, skole, strand, shopping, bading og bare herligheter. Hadde siste skoledag i dag, og det er helt surrealistisk at jeg sikkert aldri skal se igjen noen av lærerne og mange av elevene som jeg har vært med hver dag. Er så mange folk her som jeg har lyst til å konvertere til pocket size og ta med meg hjem. Heldigvis er det noen jeg vet jeg får se igjen senere, og det letter tristheten som sakte, men sikkert sniker seg innpå meg, etterhvert som dagene går bort og mandag nærmer seg. Heldigvis kommer det en ganske så stor glede også, siden jeg snart får komme hjem igjen til alle jeg har savnet ekstremt mye mens jeg har vært borte!